Hvor kommer penga fra?

Hvis du spør en smårolling, vil han sikkert svare ”banken” eller ”butikken”. Den voksnes erfaring er nok mer i tråd med gamle Vinje, om at penger er oppgjør for utført arbeid og at ”sylvdalaren er størkna mannesveitte”. I dag er det mer komplisert enn som så, og junior har mer rett enn man kanskje skulle tro.


Frode Lindbeck, business controller i Sparebanken ØstAv Frode Lindbeck, business controller i Sparebanken Øst

Kontanter
Det er ikke slik at pengemengden i samfunnet i særlig grad involverer produksjon av fysisk mynt og sedler lenger. Kun 4 % av husholdningenes betalinger gjøres i dag i klingende eller knitrende form. I dag finnes det vesentlige av penger i form av elektroniske kontopenger i bankene, og det er ikke i nærheten av å være nok kontanter til å gi publikum sitt samlede tilgodehavende i bankene på forespørsel. Hvordan er det mulig?

En av de første moderne former for pengesedler ble utstedt av gullsmeder i London som tok imot gull mot kvittering. De ble gjort omsettelige ved at utbetaling av gullet ble gjort til innehaveren av seddelen. Gullsmedene begynte å utstede mer sedler enn de hadde gull, fordi de anså sjansen for å måtte innfri alt på en gang som liten. Sedlene fungerte etter hvert som betalingsmiddel,  og pengemengden i samfunnet ble økt av gullsmedene alene. Bankene gjør det samme, og det å holde mindre kontantreserver enn totale utlån, er praktisert i alle land jeg kjenner til.

Kontanter er lån til Norges Bank
Når du setter inn en tusenlapp på konto er kontoutskriften et lite gjeldsbrev mot banken (som skylder deg penger). På samme måte er en tusenlapp et lite gjeldsbrev fra sentralbanken – men du har bare rett til å få en ny tusenlapp når den gamle er slitt. Alle kontantene i omløp er et evigvarende rentefritt lån befolkningen har gitt til sentralbanken. Når vi får lønn og tar det ut i cash, vil banken din kjøpe kontanter fra Norges Bank og sette inn penger på deres konto, og dermed kan sentralbanken plassere pengene i noe de får renter på. Det får ikke du på det du har i lommeboka.

Nye penger til salgs i banken?
Sentralbanken kan sette nye penger i sirkulasjon, men det kan også de vanlige bankene. Hvordan? Hvis du sparer noe av lønningen din i banken, er det penger som ellers ville gått til betaling for noe du kjøpte og hadde endt opp på mottakerens konto. Uansett er det de samme pengene som flytter seg rundt. Hver gang en kunde i banken derimot får utbetalt et nytt lån, vil pengene som utbetales på konto, øke pengemengden i Norge. Kunden underskriver på et gjeldsbrev og mottar et helt nytt innskudd i bytte som kan settes i sirkulasjon – til kjøp av hus, bil osv. Dette innskuddet kom ikke fra en annen kunde eller fra sentralbanken, banken lagde det som kontopenger ”fra løse lufta”. Vanligvis vil disse pengene sirkulere som innskudd på ulike bankkontoer når vi gjør opp med hverandre med nettbank, mobilbank, giro, bankkort eller bankremisse. Bankens forventning om å få tilbake pengene er basis for å yte lånet,  og når kunden så over tid nedbetaler det, vil de ”nylagde” pengene forsvinne igjen. Det samme gjelder hver gang du bruker et kredittkort – du ”lager” et lite lån fra banken, og samtidig dukker det opp nye kontopenger hos butikken. Når du får kredittkortregninga neste måned fra banken og betaler den med penger fra kontoen din, forsvinner de ”ekstra pengene” som ble laget. Kontopengene du hadde, har havnet hos butikken i bytte for varene du har fått.

Hva er verdien av en TV?
En TV er ikke dårligere enn den var når den havner på salg med 50 % avslag, men den oppfattede verdien av den har gått ned – kanskje fordi det har kommet en ny og bedre modell. Forventning er nøkkelordet hva angår ”verdier” – hva er huset, bilen, aksjene verdt? Det bestemmes av hva noen vil gi for det akkurat i dag – og det kan endre seg fort. Psykologi, kriser, konjunkturer, globale og lokale forhold spiller inn. Teknisk verdi på en bolig i Sandnes endres ikke fordi oljeprisen faller, men den er mindre verd i markedet. Når boligprisene faller, forsvinner forventningene om en fremtidig gevinst, på samme måte som når aksjekursene krasjer. Disse antatte verdiene varier altså på samme ”objekt”, men det blir ikke mer penger i samfunnet av at noen kjøper eller selger dem til varierende pris. Verdiene er derimot ofte pant for utlån, og det er bankens jobb å vurdere en sikkerhetsmargin på verdien når den skal gi lån – og derved ”lage penger”.

Hvem passer på bankene?
Kan dette pengemakeriet gå bra, da? Svaret er ”ja, nesten alltid”. Det finnes kritikere av dette systemet, og også konspirasjonsteorier med dommedagsspådommer. Ulempen er at systemet under visse forhold kan bli ustabilt. Manglende tillit til en bank kan, med god grunn eller ikke, fremkalle et ”bank-run” hvor alle innskyterne forsøker å ta ut pengene samtidig. Dette så vi under finanskrisen i Storbritannia, og nå sist i Hellas.

Systemet er avhengig av at bankene ikke låner for mye penger til tapsprosjekter og at tap kan dekkes av bankens inntekter og egenkapital over tid. Hvis dette ikke er tilfelle, blir det krise – og hvis det gjelder alle bankene samtidig: finanskrise. Myndighetene setter derfor ulike begrensninger for hvordan bankene kan drive, ikke minst gjennom styringsrenten og derved etterspørselen etter lån, men også gjennom en mengde lovkrav. Tillit til banksystemet skapes først og fremst gjennom den enkelte kunde og enkelte bank, men også gjennom institusjoner som Bankenes sikringsfond. Bankene har over tid bygget opp en stor reserve for å ”forsikre” kundenes innskudd. Finanstilsynet er også en viktig garantist for at feilskjær i enkeltbanker ikke skal forekomme og skape situasjoner som den vi så på slutten av åttitallet. Utenpå alt dette ligger sentralbanken, som skal sikre finansiell stabilitet. Til syvende og sist er det likevel viktig at banksystemet ikke øker det samlede utlånet ut over summen av den samlede tilbakebetalingsevnen til låntakerne og sin egen evne til å ta tap.

Credentials